Nordpeis Salzburg S User manual

Salzburg S
Art.no: PN-SAL04-100
Last updated: 04.11.2016
RRF nr: 50 16 4409 / 50 16 4305 (hot plate)
NO Monteringsanvisning 2
GB Installation manual 10
FI Asennusohje 17
SE Monteringsanvisning 24

2 NO
Innhold
1. Generelt om akkumulerende
ildsteder 2
Opptenningsspjeld (buypass) 2
Skorsteinsspjeld 2
Luftventil 2
Rengjøring av røykkanaler 2
Aske og askeboks 3
Vekt 3
Brannmur 3
Tilkobling til skorstein 3
Lim 3
Småskader 3
Maling 3
Pussing 3
Fliser/kakel 3
Thermotte™ 3
Sprekker i Powerstone™ 3
2. Garanti 4
Gjenvinning av glass 4
Gjenvinning av emballasje 4
Dør og glass 4
3. Fyringstips 4
Fyringsrytme 4
Lagring av ved 4
Fyring 4
Valg av brensel 4
4. Teknisk info 6
5. Installasjon og kontroll før bruk 6
Skorsteinstrekk 6
VIKTIG! Uttørkingsprosess 7
Fyringsrytme 7
6. Montering 7
7. Tips og råd ved problemer med
forbrenningen 8
Generelt om akkumulerende ildsteder
Akkumulerende ildsteder skiller seg fra andre ildsteder
ved at de er beregnet på å avgi en moderat varme
over lengre perioder med begrenset fyringstid. Vanlige
ildsteder avgir sterk varme under fyring med veldig
begrenset avkjølingstid.
Nordpeis akkumulerende ildsteder er basert på et langt
kanalsystem der varmen som utvikles i brennkammeret
føres gjennom kanalsystemet før det ledes ut i
skorsteinen. Temperaturen på røykgassene absorberes
av materialet rundt røykkanalene, og innen røyken
når skorsteinen. Virkningsgraden på et velkonstruert
akkumulerende ildsted ligger derfor langt over
virkningsgraden til et vanlig ildsted.
Et akkumulerende ildsted kan holde en jevn temperatur
gjennom hele døgnet med kun en fyringssyklus.
Opptenningsspjeld (bypass)
Et åpent opptenningsspjeld fører røykgassene
direkte ut i skorstenen uten at røyken må ta turen via
røykkanalene. Dette fører til en langt bedre trekk som
kan være en fordel under oppfyring ved kaldt ildsted
og/eller skorstein. Opptenningsspjeldet skal kun være
åpent under korte perioder (10-15 minutter) ved behov
under oppfyring, samt ved nytt ilegg for å forhindre
utslag av røyk eller aske. Vedvarende fyring med
åpent opptenningsspjeld kan føre til overskridelse av
maksimal tillatt skorstenstemperatur.
Skorsteinsspjeld
Skorsteinsspjeldet avstenger ildstedet fra skorsteinen
og skal sikre at så mye som mulig av den lagrede
varmen i ildstedet avgis til rommet og ikke ut i
skorsteinen etter siste ilegg i fyringssyklusen. Spjeldet
har en innebygget liten åpning slik at det selv i lukket
posisjon sikrer mot røykutslag ved stenging etter
siste ilegg. Skorsteinsspjeldet skal være åpent under
fyring, men kan lukkes etter at siste ilegg er gått over i
glødefasen.
Luftventil
Tradisjonelt fyres akkumulerende ildsteder med
maksimalt åpen luftventil. Dette sikrer optimal
forbrenning og minst mulig sotavleiring i
røykkanalsystemet. I tillegg er det lettere å holde
glasset rent ved intensiv fyring. Skulle man allikevel
ønske en lengre brennperiode og et roligere
ammebilde kan luftventilen justeres ned. Salzburg er
utstyrt med etterbrenningsteknologi. Dette sikrer ren
forbrenning og god virkningsgrad selv ved
lavbelastning.
Rengjøring av røykkanaler
Ved daglig bruk av ildstedet gjennom fyringssesongen
anbefaler vi at kanalsystemet feies en gang i året. Dette
for å opprettholde trekken og virkningsgraden. Tilsotede
kanaler vil isolere og dermed senke virkningsgraden.
Man kan også oppleve at trekken blir dårligere

3
NO
og at ammebildet blir vanskeligere å styre med
ventilfunksjoner. Husk at ildstedet alltid må være kaldt
før det feies/ inspiseres
For å feie røykkanalene fjernes røykhvelvet og de to
sideplatene i Thermotte. Bruk egnet feiebørste og fjær,
og fei både oppover og nedover til det butter. Soten
vil legge seg i bunn av ovnen, og kan lettest fjernes
ved hjelp av en askesuger gjennom det runde lokket i
brennkammerets bunn.
Røykrøret kan feies ved å sette spjeldet i
oppfyringsposisjon. Dersom ovnen din er utstyrt med
varmetopp i støpejern kan røykrøret feies ved å løfte på
denne.
Husk at ildstedet alltid må være kaldt før det feies/
inspiseres
Aske og askeboks
Askeboksen består av en indre del som benyttes ved
regelmessig tømming av aske. Når den ytre delen også
fjernes får man tilgang til kanalsystemet.
For å enklest mulig kunne feie kanalene bør det
anska󰀨es en så eksibel feiefjær som mulig (Ø4-5mm
fjærstål, ca 200 cm lang) med tilhørende børste (Ø50
– 80mm). Denne føres ned gjennom åpningen der
askeboksen var og opp i kanalsystemet på hver side.
Hele kanalens dybde bør feies. Soten som faller ned og
havner i bunnen under askeboksen kan fjernes med en
askesuger.
Ved bak- eller sidemontering kan røykrøret feies ved å
fjerne røykhvelvet og så åpne opptenningsspjeldet.
Asken må tømmes med jevne mellomrom. Vær
oppmerksom på at asken kan inneholde glør selv ere
døgn etter at ilden er opphørt. Bruk en beholder av ikke
brennbart materiale til å fjerne asken.
Vekt
Huseier må forsikre seg om at gulvet tåler belastningen
i henhold til totalvekten på produktet.
Brannmur
Frittstående ildsteder kan monteres uten brannmur.
Overhold alle sikkerhetsavstander til brennbare
materialer.
Tilkobling til skorstein
Følg skosteinsprodusentenes spesikasjoner for
tilkobling til skorstein. Tørrstable produktet for nøyaktig
høyde og posisjon til røykinnføringen i skorsteinen.
Produktet er ikke kompatibelt med toppmontert
murt pipe.
Vekten på toppmontert stålpipe kan ikke overstige
300kg.
Ved topptilslutning til stålpipe henviser vi til
respektive fabrikats monteringsanvisning.
Krav til gulvplate ved brennbart gulv
Følg de kravene til gulvplate (stein, stål o.l) som gjelder
i det landet produktet monteres i.
Lim
Ytterelementene skal limes med medfølgende akryl.
Sørg for at alle limater er frie for støv. For bedre heft
kan overatene vaskes. La overaten tørke før lim
strykes på. Når produktet er ferdig montert, etterfyll
skjøtene mellom elementene med akryl og jevn fugen
med en såpevåt svamp eller nger slik at det blir en
tydelig fordypning mellom elementene (FIG Z).
Småskader
Grunnet transport og håndtering kan det oppstå
små skader på produktet. Dette kan repareres med
medfølgende islim. For perfekt resultat kan du sparkle
og slipe med egnet sparkelmasse utenpå iselimet.
Mindre sår og ujevnheter sparkles. Dersom såret er
dypt anbefales det å sparkle i ere omganger for å
unngå synk. Jevn til med f.eks. en fuktig svamp eller et
lsebrett.
Maling
Overaten på omramningen er beregnet på å kunne
males uten videre grunningsarbeide. Bruk kun di󰀨us-
jonsåpen akryl- eller latexmaling, evt. sementbasert
strukturmaling. Dersom det mot formodning skulle være
ujevnheter i overaten kan disse sparkles med lett-
sparkel eller medfølgende akryl.
Pussing
Om man ønsker en mer tradisjonell pusset overate
anbefales det å fukte omramningen, samt trekke ovnen
med islim og glassbernett før eventuell mørtel- eller
mineralpuss påføres.
Fliser / kakel
Ovnen kan også delvis eller helt dekkes med iser /
kakler / natursten av eget valg. Som for mørtelpuss
anbefaler vi at omramningen fuktes før den trekkes med
islim og glassbernett for å sikre god heft samt hindre
sprekkdanning i omrammingens skjøter.
Vær oppmerksom på at lim og mørtel må herde før
ovnen varmes opp første gang. Følg lim / mørtel
produsentens anvisning.
Uansett overatebehandling er det en stor fordel å
maskere hele dørrammen for å unngå å måtte rengjøre
denne senere.
Vær opmerksom på at luftspalten mellom
omramming og dørramme ikke må fylles opp med
lim, mørtel eller lign.
Thermotte™
De varmeisolerende platene i brennkammeret
bidrar til å gi høy forbrenningstemperatur, som fører til
renere forbrenning av veden og høyere virkningsgrad.
Eventuelle sprekker i platene forringer ikke
isolasjonsevnen. Skulle det være behov for å erstatte

4 NO
eller bytte ut enkelte plater, kontakt din forhandler.
Merk: Bruk av for lang ved kan skade platene, dersom
veden blir liggende i spenn mellom sideplatene.
Vær også oppmerksom på at Thermotteplatene
kan avgi farget støv ved berøring.
Sprekker i PowerStone
Grunnet termiske påvirkninger vil det kunne oppstå
små riss/sprekker i PowerStonen. Dette er naturlig og
forringer ikke produktets funksjon eller sikkerhet.
2. Garanti
Advarsel!
Kun bruk reservedeler anbefalt av produsent.
Advarsel!
Endring eller modisering av produktet skal skriig
godkjennes av Nordpeis
For utførlig beskrivelse av garantibestemmelser, se
vedlagte garantikort eller besøk våre nettsider www.
nordpeis.no
Gjenvinning av glass
Ildfast glass kan ikke gjenvinnes. Alt av gammelt
peisglass, brekkasje eller annet ubrukelig ildfast glass,
må kastes i restavfallet. Ildfast glass har høyrere
smeltetemperatur, og kan derfor ikke gjenvinnes
sammen med brukt emballasjeglass. Blandes dette
med brukt emballasjeglass, ødelegges råvaren og
gjenvinning av brukt emballasjeglass kan i verste fall
stoppe. Når du sørger for at ildfast glass ikke havner i
returpunktene, er det et viktig bidrag for miljøet.
Ceramic glass should
be disposed of as resid-
ual waste, together with
pottery and porcelain
CERAMIC GLASS
CANNOT BE
RECYCLED
Gjenvinning av emballasje
Emballasjen som følger produktet skal gjenvinnes etter
det gjeldene lands forskrifter.
Dør og glass
Dersom glassruten er sotete, kan det være nødvendig å
pusse/rengjøre glasset. Bruk glassrens som er beregnet
for dette (NB! Vær forsikting, glassrens kan skade
lakken på dørrammen og pakninger). Brukes andre
rengjøringsmidler kan det skade glasset/pakninger.
Et godt tips til rengjøring er å bruke en fuktig klut eller
kjøkkenpapir med litt aske fra brennkammeret. Gni
asken rundt på glasset og tørk av med et rent og fuktig
kjøkkenpapir. NB! Rengjøring må kun gjøres når glasset
er kaldt.
Kontroller regelmessig at overgangen mellom glasset
og døren er helt tett. Stram eventuelt til skruene som
holder glasset på plass – men ikke for hardt, da dette
kan føre til at glasset sprekker.
Med jevne mellomrom kan det være nødvendig å skifte
tetningslistene på døren for å sikre at ildstedet fortsatt
er tett og fungerer optimalt. Disse fås kjøpt i sett med
keramisk lim inkludert.
Gjenvinning av emballasje
Emballasjen som følger produktet skal gjenvinnes etter
det gjeldene lands forskrifter.
Fyringsrytme
Et varmelagrende produkt skal ikke overfyres da
dette kan gi skader på produktet. For å utnytte et
varmelagrende produkt maksimalt er det derfor viktig å
optimalisere fyringsrytmen og hvor store ileggene skal
være. Les hvilke fyringsintervaller og ileggstrørrelser
som gjelder for ditt produkt.
3. Fyringstips
Den beste måten å tenne opp et ildsted er ved bruk av
opptenningsbriketter og kløyvet, tørr småved. Aviser gir
mye aske og trykksverten er ikke bra for miljøet.
Reklamer, magasiner, melkekartonger og lignende er
ikke egnet for opptenning i peis. Det er viktig med god
lufttilførsel ved opptenning. Når skorsteinen blir varm
øker trekken og døren kan lukkes
Advarsel!
For å unngå brannskader, må du være oppmerk-
som på at alle overater kan bli varme under bruk.
Advarsel!
Bruk ALDRI opptenningsvæske som bensin,
paran, rødsprit eller lignende til opptenning.
Du kan skade både deg selv og produktet.
Bruk alltid ren og tørr ved med et maksimalt fuktinnhold
på 20% / min. 16%. Veden bør minimum tørkes et halvt
år etter hugging. Fuktig ved krever mye luft til
forbrenningen og det må brukes ekstra energi/varme til
å tørke ut det fuktige treet. Dette gir mindre
varmeavgivelse til omgivelsene samtidig som det fører
til sotdannelse på glasset og i skorsteinen, med fare for
beksot og skorsteinsbrann.
Skulle pipebrann oppstå, lukk døren og lu󰀨tilfør-
selen til ildstedet, ring så brannvesenet. Etter en
pipebrann skal fyringsannlegget besiktiges og
godkjennes av brann og feievesenet.
Lagring av ved
For å forsikre seg om at veden er tørr, bør treet
felles om vinteren og lagres om sommeren under tak

5
NO
på et sted med god utlufting. Vedstabelen må aldri
dekkes av en presenning som ligger mot jorden, da
presenningen vil fungere som et tett lokk som vil
forhindre veden i å tørke. Oppbevar alltid en mindre
mengde ved innendørs i noen dager før bruk, slik at
fukten i overaten på veden kan fordampe.
Fyring
For lite luft til ildstedet kan medføre at glasset sotes.
Tilfør derfor luft til bålet like etter at brenselet er lagt
på, slik at det er ammer i brennkammeret og gassene
forbrennes. Åpne opptennings-/fyringsventilen og ha
døren litt på gløtt til ammene får godt tak.
Merk at lufttilførsel til forbrenningen også kan bli for
stor og gi en ukontrollerbar amme som svært raskt vil
varme opp hele ildstedet til en ekstremt høy temperatur
(gjelder fyring med lukket, eller nesten lukket dør). Fyll
derfor aldri brennkammeret helt opp med ved.
Advarsel! Døren til brennkammeret skal alltid
være stengt. Unntatt under opptenning, nytt illegg
og ved fjerning av aske.
Opptenning
Optenningsved
Fin kløyvd (diameter of 3-5cm)
Lengde: 15-25 cm
Ca. mengde : 1,35 kg
Plasser luftventil kontrollen i opptenningsstilling, med å
ytte den helt til høyre. Apne bypass og skorsteinsspjel-
det med å trekke spakene ut.
Legg i den n kløyvde veden og tenn opp. Se til at
ammene har tatt godt tak i veden. Når ammene er
stabile og pipen er blitt varm, kan luftjustringshjulet tas
ut av sin stilling for opptenning med å vri den til venstre,
når et klikk høres eller kjennes, er opptenningsluften
stengt.
Etter 15-20 minutter fra opptenning kan også sirkuler-
ingsspjeldet stegnes. Røyk begynner da og sirkulere i
kanalene og varmen fra denne vil overføres og lagres i
Powerstone kjernen.
Når verden er brent ned til glør, kan ny ved legges inn.
Dra eksisterende glør frem i forbrenningskammeret
når du legger i ny ved for at ny ved lettest skal tenne.
Plasser første lag med ved vinkelrett fra fronten. Det
skal brenne livlig.
Påfyllingsmengde
Kløyvd ved (diametre 6-9cm)
Lengde: 23-25 cm
Ca. mengde. 1,76 kg /h
Når bålet er slukket, steng skorsteinsspjeldet for å lagre
varmen i ildstedet.
Valg av brensel
Alle typer tre, som bjørk, bøk, eik, alm, ask og frukttre
kan brukes som brensel i ildstedet. Tresorter har
forskjellige hardhetsgrader - jo høyere hardhetsgrad
veden har, desto høyere er energiverdien. Bøk, eik og
bjørk har den høyeste hardhetsgraden.
NB! Vi anbefaler ikke bruk av fyringsbriketter/kompakt-
ved i våre brennkamre, da disse produktene kan utvikle
vesentlig høyere temperatur enn brennkammeret tåler.
Fyringsbriketter/kompaktved anvendes på eget ansvar
og kan føre til at garantien bortfaller.
Advarsel:
Bruk ALDRI impregnert tre, malt tre, plastlaminat,
kryssner, sponplater, avfall,
melkekartonger, trykksaker eller lignendesom
brensel.
Ved bruk av disse materialene bortfaller
garantien.
Felles for disse materialene er at de under
forbrenning kan danne saltsyre og tungmetaller
som er skadelige for miljøet, deg og ildstedet.
Saltsyren kan også angripe stålet i skorsteinen
eller murverket i en murt skorstein. Unngå også å
fyre med bark, sagspon eller annet ekstremt nt
kløyvet ved unntatt ved opptenning. Denne form
for brensel gir lett overtenning som kan resultere i
for høy e󰀨ekt.
Advarsel: Pass på at ildstedet ikke blir
overopphetet – det kan føre til uopprettelig skade
på ildstedet. Slike skader dekkes ikke av
garantien.
Kilde: “Håndbok, e󰀨ektiv og miljøvennlig vedfyring” av Edvard Karls-
vik SINTEF Energiforskning as og Heikki Oravainen, VTT.
For egen sikkerhet, følg monteringsanvisningen. Alle
sikkerhetsavstander er minimumsavstander. Installasjon av
ildsteder må i tillegg være i henhold til det enkelte lands lover
og regler. Nordpeis AS står ikke ansvarlig for feilmontering av
ildstedet.
Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.
For sist oppdaterte versjon og mer utfyllende informasjon
om brannmurer, pipetilkobling etc., se våre nettsider www.
nordpeis.no

6 NO
Minimumsavstander til
brennbart materiale
Bak 30mm
Side 250mm
Tak 500mm
CO-innhold ved 13% O20,13%
0,11% (hot plate)
Temperatur røykgass 171 °C
135 °C (hot plate)
E󰀨ekt 84996 kJ
89820 kJ (hot plate)
Kapasitet varmelagring
Salzburg S
Salzburg S (hot plate)
100% etter 3,9 timer
50% etter 10,2 timer
25% etter 15,6 timer
100% etter 3,7 timer
50% etter 10,3 timer
25% etter 16,0 timer
Virkningsgrad 84,0 %
89,0% (hot plate)
Tilllufts åpning +/- 40%
Nominell e󰀨ekt under
periode med
varmeavgivelse
(100%-25%)
2,1 kW
2,0 kW (hot plate)
Skorsteinstrekk 12 Pa
Vedlengde 300 mm
Vekt ca. 360 kg
350 kg (hot plate)
Ileggstr. 1,35 kg
Maks antall ilegg 5
Ileggsintervall 1 pr time
Ant. fyringssykluser pr
døgn
1
4. Teknisk info Salzburg S 5. Installasjon og kontroll før bruk
Installasjon av nye ildsteder skal meldes til de lokale
bygningsmyndigheter. Det anbefales å benytte
kompetent personell ved installasjon nytt ildsted.
Huseier står selv ansvarlig for at alle krav til sikkerhet
er ivaretatt på en forskriftsmessig måte og er forpliktet
til å få installasjonen inspisert og sikkerheten bekreftet
av en kvalisert kontrollør. Kvalisert kontrollør kan
være feier, murmester, varmeforhandler eller andre
med tilstrekkelig kompetanse. Det er også en fordel
å dokumentere denne kontrollen skriftlig, bruk gjerne
vedlagte kontrollskjema. Lokalt feievesen må informeres
dersom installasjonen medfører endret feiebehov.
Skorsteinstrekk
Sammenlignet med eldre ildsteder, stiller dagens
rentbrennende ildsteder betydelig større krav til
skorsteinen. Selv det beste ildsted vil fungere dårlig hvis
skorsteinen ikke er riktig dimensjonert og i god stand.
Oppdriften styres hovedsaklig av røykgasstemperatur,
utetemperatur, lufttilførsel og skorsteinens høyde og
innvendige diameter. Anbefalt skorsteinshøyde er minst
4 meter over røykinnføringen og en diameter på 150-
200mm. Skorsteinens diameter skal aldri være mindre
enn røykinnføringen/røykrøret. Ved nominell e󰀨ekt skal
det være et undertrykk mellom 12 og 25 Pascal.
Trekken øker når:
• skorsteinen blir varmere enn utelufta
• den aktive lengden på skorsteinen over ildstedet
økes
• det er god lufttilførsel til forbrenningen
Er skorsteinen overdimensjonert i forhold til ildstedet,
kan det bli vanskelig å oppnå god trekk, fordi
skorsteinen ikke blir godt nok oppvarmet. I slike tilfeller
kan det lønne seg å ta kontakt med kynding personell
for vurdering av eventuelle tiltak. For kraftig trekk kan
avhjelpes med en trekkbegrenser. Ildstedet er typetestet
og må kobles til skorsteiner som er dimensjonert for
røykgasstemperatur som anvist i EC-deklarasjonen.
Ved behov, ta kontakt med en feier på forhånd.
Friskluft tilførsel (=mm AIR)
Et sett for til luft er tilgjengelig som tilbehør. Dette vil
sikre tlluft til forbrenningen og sikre silk at ildstedet blir
mindre påvirket av ventilasjons systemer som, kjøkken
vifter og andre vifter som kan skape undertrykk i
rommet. Vi anbefaler dette uansett utforming av bygg
også i gamle hus. Dårlig tilluft kan skape dårlig trekk og
lav forbrenning som igjen kan føre til sot på glass dårlig
utnyttelse av ved og sot dannelse i pipe.
Advarsel! Bruk av avtrekksvifter i samme rom eller
nærhet kan føre til problemer.
Advarsel! Hold alle luftinntak fri for forbrenningen
fri for tildekking

7
NO
Måltegning (FIG 1)
*Målet i tegningen angir ca. senter høyde på produktets
utsparring til røykrør. Ta hensyn til eventuell stigning
på røykrøret når det skal lages hull i pipen. Skjevheter
i gulv og vegger vil også kunne påvirke målene.
Tørrstable derfor produktet for nøyaktig høyde og
posisjon til røykinnføringen. Merk også opp eventuelt
hull til friskluftsett gjennom gulv (ekstrautstyr).
NB! Da innekjernen er bygd opp av mange skift kan
tilkoblingshøyden variere med opp til et par
centimenter fra installasjon til installasjon
Sikkerhetsavstander (FIG 2)
Sørg for at angitte sikkerhetsavstander overholdes.
VIKTIG! Uttørkingsprosess
Når ildstedet er nytt og ikke fyrt i fra før, inneholder
det mye fuktighet. Denne fuktigheten må tørkes ut før
ildstedet tåler fyringsrytmen oppgitt under.
For å drive ut fuktigheten, følg prosedyren under:
1. Sørg for at luftventilen (se gur under) i forkant av
døren er helt åpen
2. Sørg for at opptenningsspjeld og skorsteinsspjeld
også er åpent
3. Tenn et lite bål bestående av 0,5-1kg nkløyvet ved.
4. Etter at ammene har tatt skikkelig tak i veden, lukk
opptenningsspjeldet slik at den varme røyken
sirkulerer rundt i kanalene.
NB! La luftventilen og skorsteinsspjeldet forbil
åpent mens bålet brenner ut.
Denne prosedyren skal gjentas to ganger til, med et
døgns mellomrom mellom hver gang.
NB! Følges ikke retningslinjene for uttørking kan
elementene i ildstedet sprekke.
Luftventilen vris mot høyre for å øke lufttilførsel på
Salzburg. Ventilen har to funksjoner.
A. Når du vrir ventiklen helt til høyre er den i
opptenningsstilling.
B. Om du ytter ventilen til venstre vil foppteningsluften
avta. Når du føler et klikk vil opptenningsluften være
stengt og du vil ha maks forbrenningsluft tilgjengelig.
Vrir du hjulet mer til venstre vil forbrenningsluften avta.
A
B
+
-
Fyringsrytme
Et akkumulerende ildsted er konstruert for å oppta
termisk energi i løpet av en relativ kort periode med
forholdsvis intensiv fyring. Når perioden med intensiv
fyring er avsluttet vil produktet avgi den akkumulerte
varmen over et lengre tidsrom.
Ildstedet er konstruert for å nå en overatetemperatur
på mellom 90 og 140c ved normal bruk.
NB! Fyring utover det anbefalte mønsteret (se
tabell med teknisk info) vil resultere i en høyere
overatetemperatur, noe som kan føre til misfarging av
malingen. Det kan også resultere i høyere temperaturer
mot brennbare vegger enn beregnet.
Følg verdiene i tabellen for å nne riktig størrelse på
ilegg og hvilket ileggsintervall som er riktig for ditt
produkt.
Når siste ilegg er gått over i glødefase med få glør igjen
kan luftventilen og skorsteinsspjeldet lukkes for å hindre
at varmen forsvinner ut gjennom skorsteinen.
Husk at skorsteinsspjeldet skal åpnes før det igjen fyres
opp i ildstedet.
Opptenningsspjeldet skal kun være åpent under korte
perioder (10-15 minutter) ved behov under oppfyring,
samt ved nytt ilegg for å forhindre utslag av røyk eller
aske. Vedvarende fyring med åpent opptenningsspjeld
kan føre til overskridelse av maksimal tillatt
skorstenstemperatur.
Grunnet de lange røykgasskanalene vil ildstedet
varmes opp noe ujevnt. Etter oppfyring vil fronten
over døren og den ene siden først bli varm. Varmen
jevner seg ut etter et par timers fyring og etter at
alle kanalene er varmet opp.
Montering, se side 36
NB! For å ivareta produktets optimale funksjon er
det meget viktig at monteringsanvisningen leses
grundig og etterfølges nøye.

Råd og tips ved problemer med forbrenningen
Feil Forklaring Utbedring
Manglende trekk
Skorsteinen er tilstoppet. Kontakt feier/se fyrings DVD for ytterligere informasjon
eller rens røykrør, røykvenderplate og brennkammer.
Røykrøret er tilsotet, eller det er sotansamling på
røykvenderplaten.
Røykvenderplaten kan sitte galt. Kontroller monteringen av røykvenderplaten - se
bruksanvisning.
Ildstedet ryker
under opptenning
og drift
Undertrykk i rommet der ildstedet står. For lite tilluft,
huset er for ”tett”.
Fyr opp med et åpent vindu i rommet. Hjelper dette, må
det installeres ere/større ventiler til uteluft/friskluft i
rommet.
Undertrykk i rommet - kjøkkenvifte og/eller sentralt
ventilasjonsanlegg trekker for mye luft ut av rommet.
Slå av/reguler kjøkkenvifte og/eller annen ventilasjon.
Hjelper dette må det settes inn ere ventiler i rommet
Røykrør fra to ildsteder er tilsluttet skorsten i samme
høyde.
Monter om slik at høydeforskjell mellom røykrør er minst
30 cm
Røykrøret heller nedover. Røykrør må yttes slik at det er stigende fra ildsted til
skorstein, min. 10 grader. Evt. montering av røyksuger.
Røykrøret stikker for langt inn i skorsteinen. Monter om røykrøret slik at det ikke stikker inn i
skorsteinsløpet, men avsluttes 5 mm før skorsteinens
innervegg.
Evt. montering av røyksuger.
Feieluke i kjeller eller loft står åpen og trekker falsk
luft.
Feieluker må alltid være lukket. Utette eller defekte
feieluker må skiftes.
Spjeld/Opptennnings- og fyringsventiler eller dører på
ildsteder som ikke er i bruk står åpne og trekker falsk
luft.
Steng spjeld, dører og trekkventiler på ildsteder som ikke
er i bruk.
Åpent hull i skorsteinen etter fjernet ildsted trekker
falsk luft.
Hull må mures igjen.
Defekt murverk i skorsteinen, f.eks. utetthet rundt
rørgjennomføring og/eller ødelagt vegg i røykløp som
trekker falsk luft.
Tett igjen og puss alle sprekker og utettheter.
For stort tverrsnitt i skorsteinen gir liten eller ingen
trekk.
Skorsteinen må rehabiliteres, evt. montering av
røyksuger*.
For lite tverrsnitt, klarer ikke å transportere all
røykgass ut
Bytt til et mindre ildsted eller bygg ny skorstein med større
tverrsnitt. Evt. montering av røyksuger.
For lav skorstein som gir dårlig trekk. Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/
røyksuger*.
Ildstedet ryker
inne når det er
vind ute
Skorsteinen ligger for lavt i forhold til omkringliggende
terreng, bygninger, trær e.l.
Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/
røyksuger*.
Turbulens rundt skorsteinen pga. for att tak. Øk skorsteinshøyden og/eller monter skorsteinshatt/
røyksuger*.
Ildstedet varmer
for dårlig
Ildstedet får for mye luft til forbrenningen pga lekkasje
i ildstedet el. for stor skorsteinstrekk. Vanskelig å regu-
lere forbrenningen og veden brenner fort opp.
Eventuelle lekkasjer må tettes. Trekken kan reduseres ved
hjelp av en trekkbegrenser eller evt. spjeld.
Obs! En lekkasje på bare 5 cm² er nok til at 30 % av den
produserte varmluften forsvinner ”rett i pipa”.
For mye trekk
Røykvenderplaten kan sitte galt. Kontroller monteringen av røykvenderplaten - se
bruksanvisning.
Hvis du bruker for tørr ved, krever dette mindre
lufttilførsel enn ved normal brensel.
Skru ned lufttilførselen.
Tetingslistene ved døren er nedslitte og ate. Skift ut tetningslistene hvis de er nedslitte, kontakt
forhandler.
Skorsteinen er for stor. Kontakt feier/ovnsforhandler for ytterligere veiledning.
Glassruten sotes
til
Veden er for våt. Bruk kun tørr fyringsved med en maksimal fuktighet på
20 %.
Fyringsventilen er lukket for mye. Åpne ventilen så det tilføres mer luft til forbrenningen.
Ved ilegg av ny ved skal ventiler alltid ha full åpning eller
det fyres med døren på gløtt til ammene får tak.
Hvitt glass
For hard fyring Følg instruksjonene for riktig fyring som beskrevet.
Feil fyring (fyring med avfallstre, malt tre, impregnert
tre, plastlaminat, kryssner o.l.)
Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnhold
Røyk ut i stuen
når døren åpnes
Døren trekker med seg røyk når den åpnes. Lukk opp ventiler ca 1 min. før døren åpnes - unngå å
åpne døren raskt.
Døren åpnes når det er ild i brennkammeret. Åpne døren forsiktig og/eller kun når veden er redusert til
glør.
Synlig røyk fra
skorsteinen
Øk lufttilførselen.
Veden er for fuktig og inneholder vanndamp. Forsøk fyring med ren ved som har riktig fuktinnhold
Ufullstendig forbrenning. Øk lufttilførselen.

9
NO
SJEKKLISTE OG BEKREFTELSE PÅ UTFØRT KONTROLL AV ILDSTEDSMONTERING
Eiendommens adresse Gnr Bnr Tlf
Eiers navn Adresse Postnummer Sted
Montørens navn Adresse Postnummer Sted
Ildstedstype og fabrikk E󰀨ekt i kW Brenseltype
Skorstenstype (Eks. tegl, type elementskorsten) Dimensjon i cm² Ant. ildsteder
på skorstenen
Installasjonen er kontrollert av Adresse Postnummer Sted
Kvalikasjon
Følgende ble kontrollert av montør under installasjonen:
Kontrollpunkt Ja Nei
Er ildstedet montert etter monteringsanvisning?
Er avstanden til brannmur kontrollert?
Er avstanden til brennbart materiale kontrollert?
Er avstanden til tak kontrollert?
Er det plate under og foran ildstedet?
Tåler gulvet vekten av ildsted med omramming?
Er det feiemuligheter for ildsted og røykrør?
Er ildstedet sikret nok tilførsel av forbrenningsluft via lufteventiler?
Er røykrøret montert i skorstenen etter skorstensprodusentens anvisninger?
Er skorstenen egnet for tilkobling av det aktuelle ildstedet?
Har skorstenen passende dimensjon?
Finnes produktdokumentasjon med monteringsanvisningen på byggeplass?
Installert .................................................. ................................... ..........................................................................
Sted Dato Montørens signatur
KONTROLLERKLÆRING
Installasjonen er kontrollert ved hjelp av:
Utfylt sjekkliste
Visuell kontroll
Videokamera
Annet: .......................................................................................................................................................................
..................................................................................................................................................................................
Installasjonen er kontrollert og funnet i orden:
Kontrollert .................................................. ................................... ......................................................................
Sted Dato Kontrollørens signatur
Det er en stor fordel at bekreftelse på kontroll av installasjonen nnes. Sørg for at denne siden blir utfylt, og ta vare på den. Dette er et verdipa-
pir for boligen. Husk at huseier plikter å melde fra til kommunen ved brann- og feiervesenet om
at ildstedet er montert. Send gjerne en kopi av denne siden til det lokale feiervesen.

10 GB
INDEX
1. General information about heat
accumulating replaces 10
Bypass damper 10
Flue damper 10
Airvent 10
Cleaning the Smoke Duct System 11
Ash and Ash-pan 11
Weight 11
Firewall 11
Connection to chimney 11
Glue 11
Minor dents 11
Painting 11
Polishing 11
Tiles 11
Thermotte™ 12
Cracks in the Powerstone™ 12
2. Warranty 12
Recycling of the refractory glass 12
Packaging Recycle 12
Door and glass 12
3. Advice on lighting a re 12
Burning Rhythm 12
Storing of Wood 13
Burning 13
Choice of fuel 13
4. Technical info 14
5. Before installing a new replace 14
Chimney draft 14
Shared ue gas system 14
Air supply (=mm AIR) 14
Drying Procedure 15
Combustion pace 15
6. Assembly 15
7. Some advice in case of combustion
problems 16
Heat accumulating replaces di󰀨er from other replaces
in that they are intended to provide a moderate heat
for prolonged periods with a limited time of burning.
Conventional replaces give o󰀨 strong heat during the
burning period but with a very limited cool-down period.
The heat accumulating replaces from Nordpeis have
a long duct system where the heat developed in the
combustion chamber passes through the duct system
before it exits through the chimney. The heat from the
gases is absorbed by the material surrounding the
smoke ducts, and by the time the smoke exits through
the chimney. The e󰀩ciency of a well-constructed
heat accumulating replace is thus far better than the
e󰀩ciency of a conventional replace.
A heat accumulating replace can keep an even
temperature throughout the day with only one heating
cycle.
Bypass Damper
When the bypass damper is open the smoke gasses
exit directly through the chimney without rst travelling
through the duct system. This gives far better draught
which can be benecial for lighting a re when the
replace and/or the chimney are cold. The bypass
damper should only be open during when necessary
for short periods (10-15 minutes) at the time a re is
lit, and at new loads, in order to prevent smoke or ash
escaping into the room. Persistent combustion with
an open bypass damper can result in exceeding the
maximum allowed chimney temperature.
Flue Damper
The ue damper seals o󰀨 the replace from the
chimney. This is to ensure that as much as possible of
the stored heat in the replace is emitted to the room
and not out of the chimney after the last load in the
heating cycle. The damper has a small built-in opening,
so even when closed it protects against smoke being
produced and released. The ue damper must be open
during burning, but can be closed after the last load of
rewood has become ember.
Air Vent
When burning in a heat accumulating replaces the
air vent is traditionally kept open to a maximum. This
ensures optimal combustion and minimises carbon
deposits in the smoke duct system. In addition it makes
it easier to keep the glass clean during intensive
burning. However, should one wish for a longer burn
period and slower ames, the air vent is adjusted
and reduced. Salzburg is equipped with secondary
combustion technology, which can normally only
be found on modern replaces. This ensures clean
combustion and high e󰀩ciency, even at lower loads.
General information about heat
accumulating replaces